Kapittel 141: Lavere enn en hund

[Sarah]

"Jeg sov med Wilson i går kveld. Tror du det er viktig?" Theodores stemme var kald som is, og skar gjennom den sterile sykehusluften.

Jeg tvang meg selv til å opprettholde et avslappet smil, som om nyheten ikke nettopp hadde knust noe inni meg. Fingrene mine grep det tynne sykehuspleddet...