Kapittel 242: Missfall

[Sarah]

Stillheten i Theodores bil presset mot huden min som en fysisk vekt mens vi kjørte bort fra sykehuset. Jeg vred meg ukomfortabelt i setet, det skinntrukne setet utstrålte den fangede ettermiddagsvarmen. Magen min vrengte seg, men jeg kunne ikke lenger si om det var morgenkvalme eller angs...