Kapittel 36: En gave

[Sara]

Når vi trer inn i toppleiligheten sammen, er spenningen mellom Theodore og meg så tykk at den nesten er til å ta og føle på. Han sier ingenting—har knapt sagt noe siden vi forlot konsertsalen tidlig—og stillheten hans svir mer enn noen skarp bemerkning kunne gjort. De stilige lampene i foaje...