Kapittel 129

ISABELLA

Et skummelt smil krummet leppene mine—som en synder som kneler ved alteret, plutselig overbevist om at bønnene hennes ville bli besvart.

Jeg lente meg fremover, munnen åpen, pusten skjelvende. Tennene mine berørte glidelåsen. Jeg prøvde å dra den ned, men den satt fast.

Og så—

Smekk.

Et st...

Logg inn og fortsett å lese