Kapittel 130

ISABELLA

Jeg falt fremover, hostende, med øynene lukket, spyttet rant fra munnviken. Jeg gispet etter luft som om det var en ny fødsel. Som om han nettopp hadde dratt meg til dødens rand og gitt meg tilbake til meg selv.

Brystet verket. Hodet dunket.

Men Gud, jeg var gjennomvåt. Dryppende. Pulseren...

Logg inn og fortsett å lese