Kapittel Hundre og tre

I det øyeblikket bilen bråbremset, kjente jeg magen vrenge seg.

Før kompisene mine rakk å si noe, kastet jeg opp bildøren og snublet ut på fortauet. Jeg rakk så vidt å komme meg ut før jeg kastet opp på asfalten.

Verden rundt meg snurret, bakken vippet under føttene mine. Jeg grep tak i knærne og ...