Kapittel Hundre og tolv

Verden ble uklar, fargene vridde og forvridde seg før de snappet tilbake i fokus. Magen min vendte seg da føttene traff fast grunn, og jeg snublet fremover, grep tak i siden av bilen for støtte. Den skarpe lukten av regn fylte neseborene mine, blandet med noe søtere—bakverk?

Jeg holdt fast i bildør...