Kapittel Hundre og tjue

Idet vi steg ut av hytta, føltes noe feil.

Lufta var tykk, ladet med en usynlig kraft som prikket mot huden min. En merkelig summing vibrerte i beinene mine, en dyp, rytmisk puls som sendte en skjelving gjennom meg. Ulven i meg rørte på seg, ørene flate, pelsen reist. Noe var på vei.

Så, med et ør...

Logg inn og fortsett å lese