Kapittel Hundre og tjuefem

Elijahs armer var tett rundt meg, brystet hans hevet og senket seg i en jevn rytme. Jeg kunne føle hjerteslagene hans gjennom skjorten, og for et øyeblikk druknet de ut alle frykter og tvil som lurte i bakhodet mitt. Jeg krøp nærmere, nøt varmen og tryggheten av å bli holdt av ham.

Men han var for ...