Kapittel hundre og tretti syv

Jeg våknet til det svake lyset fra morgengryet som brøt gjennom trærne. Skogen var stille, luften var frisk og kald mot huden min. Jeg tok et øyeblikk til å strekke meg, kjente musklene verke etter gårsdagens kamp. Minnet om Umbrakinene og kaoset på flokkens territorium hang fortsatt ved meg som en ...