Kapittel Hundre og førti tre

Tyngden av alt som hadde skjedd lå tungt på brystet mitt da vi slo oss til ro i vårt provisoriske skjulested. Det var ikke mye—bare en skjult alkove under røttene til et eldgammelt tre, dekket av tykke, overgrodde vinranker. Luften var fuktig, lukten av jord og mose sterk, men det fikk duge for nå.

...