Kapittel Hundre og femti syv

I det øyeblikket vi trådte inn i biblioteket, fylte den velkjente duften av gammelt pergament og brent ved sansene mine. Alex brukte sine måneskinnsflammer som lyskilde, og kastet lange, flimrende skygger mot de høye bokhyllene, noe som fikk rommet til å føles mindre enn det egentlig var. Det sto i ...