Kapittel Hundre og sytti en

Jeg kunne føle det i margen.

Jeg hadde ett siste kort å spille.

Profetien gjentok seg i hodet mitt:

Et hjerte av flammer, en sjel av støv—ved deres hånd skal verden leve, men de skal svinne hen når daggryet sluker natten.

Jeg knyttet nevene, kjente pulsen av Lunar Sløret, de siste restene av min...