Kapittel nitten

Kantina var fylt med en symfoni av prat og klirrende brett da jeg gikk inn. Den velkjente larmen minnet meg om hvor mye jeg hatet denne delen av dagen. Mariah hadde insistert på at jeg skulle ta penger til lunsj, sannsynligvis for å være sikker på at jeg spiste noe, men jeg var ikke sulten. Magen mi...