Kapittel trettiseks

Jeg våknet med et gisp, hjertet hamret i brystet. Et øyeblikk visste jeg ikke hvor jeg var, minnet om drømmen klamret seg til meg som en tung tåke.

Hendene mine grep hardt om teppet, og jeg stirret opp i taket mens pusten kom i korte støt. Det hadde føltes så virkelig—frykten, smerten, desperasjone...