Kapittel førti fire

En uke hadde gått, men sorgen hang fortsatt over meg som en tung kappe. Jeg tenkte konstant på Mariah—hennes latter, hennes varme, hennes styrke. Hvert minne føltes som en dolk som vridde seg i hjertet mitt, og selv om jeg prøvde å være sterk, kom tårene på de mest uventede øyeblikkene.

Vennene min...