Kapittel seksti

Neste morgen samlet vi oss i treningsarenaen, klare for nok en utmattende økt under Kommandør Lynnes våkne blikk. Luften var spent, musklene våre fortsatt ømme etter det nådeløse tempoet i treningen hennes. Men i stedet for Lynne, sto Rowena midt i arenaen med armene i kors og et lurt smil om munnen...