Kapittel Åtti ni

Lufta på treningsfeltet bar fortsatt preg av gårsdagens kamp. Jeg kunne føle det—en vedvarende spenning, den typen som kryper under huden og nekter å forlate. Kroppen min verket etter morgenens øvelser, men ømheten var ingenting sammenlignet med uroen som krøllet seg i magen.

Eira hadde kalt oss sa...

Logg inn og fortsett å lese