Kapittel nitti fem

Natten hadde vært fredelig, eller i det minste så fredelig som den kunne være etter alt som hadde skjedd. Jeg lå på madrassen min og lyttet til den jevne pusten fra mine kamerater som hadde samlet seg på rommet mitt for natten. Varmen fra deres nærvær var trøstende, selv om søvnen forble unnvikende....