Kapittel 372

Noen få hårstrå var allerede gjennomvåte, klistret til kinnene hennes.

Hver bevegelse hun gjorde var så intens, som om hun helte sjelen sin inn i forestillingen. Stemmen hennes var noen ganger høy, skar gjennom luften, og andre ganger subtilt anklagende, fylt med endeløs sorg, som et skjebnens rop ...