Kapittel 100 De intelligente hærmyrene

Olivia var søt og alt det der, men hun var ikke dum. Hun måtte vite at jeg løy.

Hun knelte ved kanten av sumpen, prøvde å nå meg, men hun var fortsatt for langt unna.

I mellomtiden nærmet hærmaurene seg, mindre enn hundre meter unna, og jeg var allerede i gjørme til livet.

I panikk fikk jeg en id...