Kapittel 122 Reddet

De andre villmennene, som så meg som en slags Døden selv, var vettskremte.

De frøs til, falt på knærne med et dunk og foldet hendene sammen som om de ba om nåde.

Dette var de svake som bøyde seg for de sterke!

Men jeg var ikke i humør til å vise nåde. Jeg kastet en serie slag, knuste hodene deres...