Kapittel 45 Panikk

Jeg må drepe den! Jeg løftet meg sakte opp, tærne gravde seg ned i bakken, knærne bøyd, og skjøt frem som en pil.

Til min overraskelse virket den ikke redd for meg i det hele tatt. Det var et glimt av menneskelig forakt i øynene dens!

Den laget en forferdelig skrikelyd, som negler på en tavle, og ...