Kapittel 237

Grace

Jeg befant meg på et sted jeg aldri hadde vært før. En vidstrakt, tom slette strakte seg foran meg, bakken var støvete brun under solen som samtidig føltes kjølig og brennende. Luften var tykk av noe og stille. Det var absolutt stille. Dødt.

I det fjerne sverget jeg at jeg kunne høre lyden av...