63. Regn

To vampyrer drar meg til en kald, tom celle og kaster meg inn før de låser sølv-døren bak meg. Jeg faller på knærne og hendene, og jeg biter meg i kinnene for å hindre et skrik fra å slippe ut av munnen. Heldigvis—hvis jeg kan kalle det flaks—har håndjernene blitt erstattet med et lite halsbånd rund...

Logg inn og fortsett å lese