Kapittel 35 Adrianernes dag

"Jeg liker deg."

Tiden syntes å stoppe da han møtte hennes blendende blå øyne. De var blanke som om hun hadde grått. Han tok inn omegaen - hennes myke hår, hennes gyldne hud, den lille nesen, den delikate beinstrukturen.

Ett øyeblikk satt de stille til middag i stuen hennes, stirrende på hverandre...