Kapittel 184

Fortvilelsen i stemmen hans slår meg i bakken. Godt jeg allerede satt, for jeg hadde ikke forventet en så forvirrende respons. Jeg reiser meg fra stolen og går bort til ham.

Han har sluttet å gå frem og tilbake foran det store vinduet på bakveggen av kontoret mitt. Han justerer persiennene slik at...