Kapittel 225

"Cole!" roper jeg til ham med en sterk, men ikke hard aura. Han krymper seg ved lyden av navnet sitt, men gjør lite annet.

"Damian snur muldyret, men det er bare plass til fire..."

"Jeg forstår, sir." Stemmen hans er myk, nesten trist, noe som ikke var min intensjon.

"Du ville forstått om du ikke...