Kapittel 4

Howards tinninger banket av spenning, og han presset ordene ut mellom sammenbitte tenner, "Elisa, hvordan våger du å snakke til meg på den måten!"

Han tenkte, 'Elisa blir mer og mer umulig!'

Elisa hånflirte, "Bare fordi jeg viser deg litt respekt, betyr det ikke at du kan oppføre deg som om du er universets midtpunkt. Må jeg virkelig varte deg opp hele tiden?"

Howards hodepine ble verre, og ansiktet hans mørknet. "Elisa..."

Han fikk knapt ut ordet før Elisa avbrøt ham, "Du trenger å roe deg ned og tenke over det. Jeg er villig til å trekke meg tilbake for deg og Victoria; du burde være glad."

Han burde bare signere skilsmissepapirene allerede, i stedet for å grille henne med disse meningsløse spørsmålene.

Howard var sjokkert og rynket dypt på pannen. "Når har jeg noen gang sagt at jeg ville at du skulle trekke deg tilbake?"

For Elisa hørtes dette enda merkeligere ut.

Hvis hun ikke lot dem være sammen og ikke skilte seg, forventet Howard at Victoria skulle være elskerinne for alltid?

Eller kanskje, Howard ville bruke Elisa som et dekke for å blidgjøre familien sin mens han i hemmelighet var sammen med Victoria uten å legge press på henne.

Når hun tenkte på det på denne måten, ga Howards tidligere ord mening.

Elisas hjerte sank umiddelbart. Hun bet seg i leppen og kunne ikke la være å rope sint, "Howard, din drittsekk!"

Så la hun på.

Hun hadde aldri trodd at fyren hun hadde likt i så mange år skulle vise seg å være slik. Det var ekkelt.

Heldigvis bestemte hun seg for å skille seg fra ham i tide, selv om hun ikke hadde mye tid igjen.

Elisa angret på å ha kastet bort så mye tid på noen som Howard.

Fra nå av kunne hun ikke gjøre slike feil igjen.

Howard så på den avbrutte samtalen og var rasende.

Han presset tinningene og ropte sint, "Hun har gått for langt! Hvordan våger hun å legge på? Ring henne tilbake!"

Var det noe galt med det han hadde sagt akkurat nå? Hvordan våget Elisa å forbanne ham!

Angus kastet et forsiktig blikk på Howards smertefulle uttrykk og rakte ham stille smertestillende og vann. "Mr. Brown, kanskje du burde ta medisinen først. Når Mrs. Brown har roet seg, kan du snakke ordentlig med henne."

Tidligere hadde Elisa brydd seg så mye om Howard at selv om de hadde kranglet, ville hun ha kommet for å ta vare på ham så snart hun så ham i smerte.

Men nå var hun ikke bare likegyldig til Howards hodepine, hun sa også så mange harde ord.

Angus sukket stille. Det virket som om Elisa virkelig var sint denne gangen.

Howard tok medisinen med et dystert ansikt. Akkurat da hodepinen begynte å lette, fikk han en telefon fra Victorias agent. "Mr. Brown, noe har skjedd med Victoria. En besatt fan brøt seg inn på hotellrommet hennes, og hun ble redd. Vi er på politistasjonen nå."

"Hva?" Howard reiste seg brått, grep jakken sin og løp ut.

Angus sto der med telefonen, lamslått. Han hadde bare ønsket å spørre Howard om han skulle ringe Elisa igjen.

Da han så hvor engstelig Howard var for Victoria, forsto han umiddelbart Elisas nylige uvanlige oppførsel, og visste at hun var knust.

Neste dag sto Elisa opp tidlig for å lage grøt, da det var best for Flora å spise noe lett når hun var forkjølet.

Flora så på den dampende grøten og klemte Elisa med et ansikt fullt av takknemlighet. "Elisa, du er så god."

Hun kysset Elisas kinn og forbannet nok en gang den drittsekken Howard for ikke å innse Elisas verdi.

Elisa dyttet henne bort med et uttrykk av avsky. "Skynd deg og spis grøten din. Gi meg ekstranøkkelen; jeg må ut senere."

Flora rakte henne nøkkelen og spurte, "Sa du ikke at du skulle skrive manus i dag?"

Elisa viftet fornøyd med anropsloggen på telefonen sin. "Luminous Pictures sa at de vil signere 'Restart'. Jeg skal dit for å diskutere kontrakten."

Etter hvert som Elisas popularitet økte, økte også oppmerksomheten fra alle kanter. Mange filmselskaper visste at hun jobbet med et nytt prosjekt og var ivrige etter å signere det på forhånd.

Selv om 'Restart' bare var to tredjedeler ferdig, påvirket det ikke deres entusiasme for å signere det.

De forretningsmennene hadde et skarpt øye for muligheter og kunne se fortjenestepotensialet i manuset hennes, og det var derfor de var ivrige etter å bli involvert.

Floras øyne lyste opp. Hun foreslo, redd for at Elisa skulle lide tap, "Siden de vil signere arbeidet ditt, må du være forsiktig og forhandle frem en god pris."

Elisa nikket. "Ok, forstått."

Etter frokost tok Elisa en taxi til Luminous Pictures.

I mellomtiden, på kontoret til Arthur Wright, sjefen for Luminous Pictures, satt Howard ansikt til ansikt med ham.

Arthur rynket pannen i vanskelighet. "Det er ikke det at jeg ikke vil, men 'Restart' er ikke signert ennå. Det er for tidlig å be meg reservere hovedrollen for Victoria."

Howard svarte likegyldig, "Victoria har nettopp kommet tilbake til landet og trenger et bedre prosjekt for å stabilisere sin posisjon i den norske underholdningsindustrien. Hvis du gir henne hovedrollen, skal jeg gi deg den tomten i Sørbyen."

Arthur gispet, "Du er virkelig villig til å gå langt for Victoria."

Han så opp og ned på Howard, sin barndomsvenn, og sa ettertenksomt, "Det er vanskelig å ikke mistenke at forholdet ditt til Victoria er akkurat som ryktene på nettet."

Howard ga ham et advarende blikk. "Bare fortell meg, kan du gjøre det eller ikke?"

Arthur gned på haken. "Jeg må tenke på det og gi deg et svar om noen dager."

Han trengte å komme opp med en god grunn til å avslå. Tross alt var 'Restart' det viktigste manuset han hadde sett på mange år, og castingen måtte være forsiktig.

Dessuten hadde han sett Victorias arbeid, og hennes skuespill var faktisk ganske dårlig.

Han ville ikke at et så godt manus skulle bli ødelagt av Victoria, men han kunne ikke fortelle sannheten til sin venn gjennom over tjue år. Det var virkelig vanskelig.

Howard reiste seg og rettet på dressen. "Da gir du meg et svar neste uke!"

Arthur fulgte Howard ned trappene. Så snart de kom ut av heisen, så Howard en kjent skikkelse i lobbyen til selskapet. Det var Elisa.

Hun så ham også, men etter bare et sekunds øyekontakt, så hun raskt bort.

Arthur ved siden av ham, flirte litt. "Hvorfor hilser ikke kona di på deg? Har dere kranglet?"

Howard stirret på ham og var i ferd med å gå bort og spørre Elisa hvorfor hun var der. Etter noen skritt, husket han plutselig noe.

Ansiktsuttrykket hans endret seg, og han gikk stolt bort. "Har du innsett at du gikk for langt i går og kom for å be om unnskyldning?"

Elisa så forvirret opp. Når sa hun at hun var der for å be om unnskyldning?

Howard så på henne opp og ned, rynket pannen litt. "Har ingen fortalt deg at en unnskyldning bør være oppriktig? Å komme tomhendt—er dette din idé om oppriktighet? Dessuten, ikke følg etter meg igjen. Jeg liker det ikke!"