Kapittel 118Emma

Den milde berøringen på skulderen min vekket meg, og jeg så meg rundt i forvirring. Det eneste lyset i rommet kom fra lampen på nattbordet, og gardinene blokkerte utsikten over byen.

"Er det morgen allerede?" gjespet jeg.

Callan ristet på hodet. Humor lyste i øynene hans da han så på meg. "Vi skal p...

Logg inn og fortsett å lese