Kapittel 21Mateo

Emma sto i ro mens vi låste blikkene våre. Jeg kunne se begynnelsen av et smil forme seg på leppene hennes før hun så til siden. Øynene hennes ble litt større, og var det gjenkjennelse som gnistret i de vakre, blågrønne øynene hennes? Jeg håpet virkelig ikke det. Callan ville ha sagt noe til oss hvi...

Logg inn og fortsett å lese