Kapittel 11

Atlas' POV

Jeg satt på rommet mitt, druknet i tankene om min engel. Etter å ha lagt Leo, fikk jeg endelig litt tid for meg selv. Middagsscenen blinket foran øynene mine og fikk meg til å knytte kjeven i sinne. 'Hvorfor kunne hun ikke akseptere meg? Hvorfor nektet hun å gifte seg med meg?'. Jeg vet...jeg vet at det jeg gjorde mot henne var galt...det var en synd, men jeg vet at hun fortsatt elsker meg den dag i dag...jeg kan se det i øynene hennes selv om hun er fantastisk til å skjule uttrykkene og følelsene sine. Jeg vil ikke miste Faith til noen andre. Jeg vet ikke hvordan jeg skal leve uten henne eller engang se henne med noen som ikke er meg...men gjorde jeg ikke det mot henne?...giftet jeg meg ikke med Melissa og gikk videre?...

Jeg dro frustrert i håret mitt mens jeg tenkte på henne. Herregud, jeg er en slik drittsekk, men jeg klarer ikke å komme over henne. Det er umulig. Selv om jeg var gift med Melissa, som var en av de største feilene i livet mitt...var jeg fortsatt veldig possessiv over Faith og hatet å se henne med andre menn.

3 år siden

Jeg våknet med armer tett rundt livet mitt. Jeg så over til figuren og fant Melissa som gned seg mot brystet mitt. Jeg løsnet forsiktig armene hennes og gikk ut av sengen forsiktig, uten å ville vekke henne. Jeg følte ikke kriblingen med Melissa som jeg følte med Faith, men aldri ville jeg røre den slampen som våget å bedra meg bak ryggen min.

Jeg forlot rommet mitt og gikk sakte mot Faiths rom. Hun og familien hennes bodde hos oss i noen måneder siden de hadde noe byggearbeid på gang i huset ved siden av. Jeg åpnet døren sakte, tenkte at hun kanskje sov, men fant sengen hennes tom. Jeg rynket pannen og gikk helt inn i rommet. Rommet hennes var rent, men det så ut som om ingen hadde brukt det. 'Vent et øyeblikk...hvorfor i all verden er jeg her?' tenkte jeg for meg selv.

Jeg sukket og forlot rommet hennes, gikk ned trappene, men øynene mine lette fortsatt etter henne...for å få et glimt av hennes engleaktige ansikt. Da jeg kom inn i hallen, hørte jeg latter fra inngangsdøren. Jeg gikk nærmere lyden og knyttet kjeven i sinne mens jeg stirret på scenen. Faith lo lykkelig med en annen mann...en annen mann som ikke var meg? Jeg fnyste av den tanken. Hvis hun kan bedra, kan hun selvfølgelig gjøre andre ting.

Jeg bet tennene sammen da jeg så henne gi mannen en kyss på kinnet, noe som fikk blodet mitt til å koke av sinne og sjalusi? "Babe...vi må dra på byen i kveld. Det er evigheter siden, jente...vær så snill å bli med...jeg lover at jeg ikke forlater deg," sa han mens han holdt hånden hennes, noe som fikk meg til å stirre på det. Hun sukket og dro hånden gjennom det lange, myke brune håret som jeg en gang elsket å leke med. "Jeg kan ikke, Liam...etter det som skjedde, vil jeg virkelig ikke gå tilbake...jeg vil ikke ha en repetisjon av det som skjedde den natten," sa hun med en trist tone. "Jeg var heldig at jeg ble reddet, ellers ville jeg ha vært-" hun stoppet å snakke da hun så bort, prøvde å kontrollere tårene sine. 'Hvilken natt?...hva snakket hun om?...hva ville ha skjedd hvis den personen ikke var der'? Jeg hadde alle disse spørsmålene i tankene mine.

Han ga henne et sympatisk blikk og tok hendene hennes til kinnene hennes, noe som fikk meg til å rase. "Faith yo-"...."HVA ER DET SOM SKJER HER?" stemmen min runget og avbrøt drittsekken. De begge snudde seg mot meg mens jeg bare stirret på Faith som så på meg med store, sjokkerte øyne som om jeg hadde tatt henne på fersken i å gjøre noe galt. "A-atlas" hvisket hun. "Jeg-"..."Hvem er du?" spyttet jeg mot fyren og avbrøt henne. Han så på meg fra topp til tå og smilte. "Vel, vel, se hva vi har her," sa han og slikket leppene sine, noe som gjorde meg enda sintere. "Så dette er hva du gjør?...tar med menn hjem til deg?..du er i mitt hus...hvordan våger du å ta med sengeliggerne dine hit og oppføre deg som en total hore" spyttet jeg mot henne, men så lo mens jeg så på henne "Selvfølgelig...du er allerede en" smilte jeg til henne, men å se hennes friske tårer knuste hjertet mitt. Jeg vet at det jeg sa var sårende...herregud, til og med jeg hatet meg selv for å si dette, men å se hennes tårer forårsaket meg smerte, og fra det visste jeg at hun fortsatt påvirket meg. Uansett hvor mye jeg later som jeg elsker Melissa, vet jeg at Faith alltid vil herske over hjertet mitt.

"Vent...vent...vent...sa du nettopp at hun er en hore?" fyren som også het Liam sa med vantro. "Du-" Jeg pekte på ham, "kom deg ut av eiendommen min," freste jeg. Han himlet med øynene. "Dra til helvete...og vennen min er ikke en hore, din jævla drittsekk," snappet han mens jeg stirret på ham. Han snudde seg mot henne og tørket tårene hennes. "Jeg drar nå, kjære, før han blir enda galere...Hvis han skader deg, så ring meg," sa han og kysset henne på pannen, før han ga meg et blikk og gikk ut.

Jeg så på Faith som så på meg med sinne. Jeg grep tak i armen hennes hardt og dro henne inn i huset mens hun forble stille, noe som irriterte meg. Jeg så på pannen hennes der den idioten hadde kysset henne og tørket det rasende bort mens hun så på meg med sjokk. "Hva i helvete gjør du?" snappet hun, men jeg ignorerte henne og fortsatte å tørke idiotens lepper fra huden hennes. "Hva faen, Atlas...SLIPP MEG," ropte hun og dyttet meg vekk. Jeg ga henne et ondt blikk og trakk henne tilbake til meg. "Hør på meg, Faith...hvis jeg ser deg med den mannen igjen, så dreper jeg ham, og deg også...Forstått?" sa jeg med en truende tone. Hun stirret tilbake og dyttet meg vekk, noe som fikk meg til å vakle litt. Faen, denne jenta har styrke.

"Hvem i helvete er du til å fortelle meg hva jeg skal gjøre?... Jeg kan være med hvem jeg vil," spyttet hun i ansiktet mitt. "Hold kjeft og hør på meg, Faith, og slutt å krangle med meg. Hvis jeg finner deg med den mannen igjen eller hvis jeg finner ut at du går på nattklubb, så skal du se hva jeg gjør med deg...du er min, og hvis du våger å gå ut av dette huset med ham eller noen annen mann, så låser jeg deg på rommet ditt og binder deg til sengen," truet jeg i sinne. Hun gispet og så på meg med sjokk og vantro.

En latter uten humor forlot leppene hennes mens hun stirret på meg. "Du er en så jævla hykler, Atlas...en slik tosk. Du er selv gift...lever livet ditt som du vil...hvem i helvete er du til å fortelle meg hvem jeg kan være med eller hva jeg kan gjøre? Du er ikke min far, og jeg er ikke din. Den dagen du giftet deg, var dagen jeg tilhørte meg selv. Jeg er min egen person...så ikke våg å prøve å kontrollere meg, for du har en jævla kone til det," freste hun med en tåre som rant ned fra venstre øye. Jeg følte en smerte ved å vite at jeg var gift med noen andre og ikke henne, men jeg elsket ikke Melissa i det hele tatt...jeg ville bare få Faith til å føle hvordan det gjør vondt å se den du elsker med noen andre. Ansiktet mitt myknet da jeg så tårene hennes. Jeg gikk sakte mot henne og tørket tåren av kinnet hennes, noe som fikk henne til å lukke øynene. Jeg bøyde meg ned til øret hennes og hvisket, "Du er min, og husk mine ord, ellers..." hvisket jeg truende og snudde meg for å forlate henne.

Nå

Jeg angrer så jævlig på at jeg sa de ordene til henne. Hvordan kunne jeg såre henne slik?...hvorfor gjorde jeg det?...hvorfor kunne jeg ikke se kjærligheten og uskylden i øynene hennes?...bare om Melissa ikke hadde løyet...bare om Melissa ikke hadde forrådt meg...forrådt oss...Det var alt på grunn av henne, og for det...

Jeg vil alltid hate deg, Melissa.........