210. CHRISTOPHER H. (POV)

Jeg tar en slurk av den koffeinfrie kaffen, lar den gli ned halsen og ønsker at den var sterkere og varmere—en passende straff for hvor dum jeg pleide å være.

Stillheten føles tung, veid ned av den irriterende klikkingen fra lighteren hans som åpnes og lukkes i hendene hans, helt til Williams stemme...

Logg inn og fortsett å lese