215. «Takk for alt.»

Jeg banker på kontordøren med svette hender, drevet av en angst som gjør meg for rastløs til å bli på Østgård. Grants stemme, som sier "Kom inn," fra den andre siden, føles som en livline mens jeg drukner.

Øynene hans er allerede festet på døren når jeg går inn, og de blir litt større ved synet av...

Logg inn og fortsett å lese