94. «Du er alt.»

For et øyeblikk fryser Christopher. Leppene hans stopper mot huden min, hans varme pust henger der, holder meg på kanten av smerte.

"Å, min kjære kone..." hvisker han mot øret mitt, stemmen tykk av beundring og lidelse. "Jeg visste at du ville gi deg til meg. Du gjør det alltid."

Hans tilfredse sm...

Logg inn og fortsett å lese