Kapittel 9

MYRA

Neste dag møtte jeg Fidel på det avtalte stedet. Jeg kunne ikke la være å smile bredere til ham. Han ga meg et flørtende smil, øynene hans gled lystent over hele kroppen min. Det var et glimt av håp om å få seg noe i øynene hans, men lite visste han om skrekken jeg planla for ham.

"Hva har du tenkt å gjøre i dag?" spurte jeg og ga ham et flørtende blikk. Vi var på en liten kafé nær kysten. Den vakre blå sjøen var synlig derfra, noe som gjorde stemningen på dette stedet helt perfekt. "Vi kunne gå og dykke i dag. Været er også flott," foreslo jeg, for å teste hvordan han ville reagere.

"Jeg har noe i tankene," tilbød han, mens han tok en slurk av ølen sin, "Jeg planla det i går kveld med en kompis," Jeg kunne ikke la være å le av det. Jeg kunne lett gjette hvem kompisen hans var, men det ville jeg selvfølgelig ikke la ham vite.

"Å virkelig," lot jeg som om jeg ble overrasket og interessert.

"Ja, du har kanskje ikke hørt om det," ertet han. Jeg lo ham rett opp i ansiktet. Jeg kjente denne byen som min egen bukselomme. Han visste ikke hvem han snakket med.

"Så fortell meg om det da. Hvor er det?" spurte jeg.

"Det er en privat klubb. Kompisen min er medlem. Han arrangerer en fest i kveld. Jeg vil at du skal bli med meg," fortalte han meg. Jeg hevet et øyenbryn mot ham. Joda, jeg så ut som en intetanende jente, men jeg var langt fra det.

Jeg hadde gravd nok på ham til å vite hva han tenkte på. Jeg visste hvorfor han ville ta meg med til den private festen og hva han ville få ut av meg. Det var enten mer gratis informasjon for ham, eller han håpet å få seg noe. Det siste kom aldri til å skje. Jeg hadde standarder, tross alt. Joda, jeg ville ha vurdert det om han ikke jobbet for broren.

"Å, det høres kult ut. Hvor er stedet da?" spurte jeg og festet blikket mitt på ham.

"Det er på Pearl Hotel. Jeg bor der,"

"Selvfølgelig gjør du det," smilte jeg uskyldig for å stryke egoet hans. "Men fortell meg, hva handler denne festen om? Vil du introdusere meg for vennene dine?" spurte jeg lekent, mens jeg snurret håret mitt og ga ham et antydende blikk. Han stirret på meg et sekund lenger, funderende i hodet sitt. Jeg kunne nesten se hjulene spinne bak ørene hans.

Han lurte på om han ville ha meg for seg selv. Han ville ikke ha noen konkurranse. Selv om jeg ikke var aktiv på datingmarkedet etter å ha fått hjertet mitt knust, visste jeg at jeg var ganske attraktiv. I det minste ved første øyekast, og han ville holde poengsummen for seg selv.

Men dette ga meg flere ideer. Hva om han tok meg med på festen, og jeg tilfeldigvis møtte en av brødrene? Jeg kunne lett fange deres oppmerksomhet og gjøre hva jeg ville. Tanken fikk meg nesten til å fnise høyt. Hjulene i hodet mitt begynte også å snurre.

Selvfølgelig kunne det være risikabelt å møte brødrene direkte. Selv om jeg ikke var hackeren de jaktet på, var det aldri en god idé å henge med brødrene. De var farlige, uten partnere og sannsynligvis gale. Jeg var sikker på dette. Man måtte være litt gal for å holde seg på topp og opprettholde frykt blant alle.

Det var én ting å leke med dem ufarlig og en annen ting å ta hele affæren til sengs. Det ville være for mye forpliktelse for hensynsløse galninger som dem. Selv om disse to var de siste mennene på denne planeten og jeg var i brunst, ville jeg heller dø enn å ligge med dem.

"Det er en liten feiring for en stor avtale vi inngikk i går kveld. Ja, vennene mine vil være der," svarte han etter noen sekunder. Han vippet hodet til siden og studerte meg. Jeg ga ham et avvæpnende smil.

"Det høres fantastisk ut. Jeg kan ikke vente med å møte de andre," sa jeg antydende, og straks flimret noe mørkt i øynene hans. Jeg så et hint av besittelse. Ikke den typen som ville ha smigret meg. Nei. Det var den typen hensynsløs besittelse som barn har med lekene sine.

"Jeg skal se på det," sa han mørkt, mens neseborene hans utvidet seg.

"Hva er galt, Fidel?" spurte jeg, og strakte meg over bordet og strøk fingertuppene mine på armen hans. Jeg la ikke merke til hvordan han trakk et skarpt pust. Jeg visste hvilken effekt jeg hadde på ham. Han satte ned ølen sin og var i ferd med å holde hånden min, men jeg trakk meg tilbake i siste øyeblikk og ga ham et uskyldig smil.

"Jeg henter deg klokka seks," sa han. "Kle deg i ditt beste."

"Jeg kan ikke vente med å se reaksjonen din når du ser meg i den lille sorte kjolen min," sa jeg antydende, og umiddelbart mørknet øynene hans. Pusten hans ble grunnere, og jeg kunne forestille meg ham få reisning i buksa. Jeg fniste ondskapsfullt.

"Jeg ser frem til å se deg," sa han mens jeg samlet tingene mine og reiste meg.

"Vi sees, Fidel," sa jeg og sendte ham et luftkyss før jeg gikk ut av kafeen. Klokken var rundt ti om morgenen. Jeg hadde noen timer på meg til å forberede meg til i kveld.

Jeg visste ikke hvorfor, men plutselig var jeg veldig spent på å gå på festen. Spesielt ulven min. Hun hadde begynt å gå rastløst rundt, og forstyrret tankene mine for øyeblikket. Jeg bestemte meg for å dra hjem og grave litt mer.

Det var alltid en god idé å være godt forberedt hvis du planla å gå inn i fiendens hule. Jeg ville ikke rote til denne muligheten. Dette kunne være første gang jeg møtte en av brødrene. Jeg trengte å gjøre et godt førsteinntrykk på fiendene mine, selv om de ikke visste om meg ennå.

Ennå.

Hmmm..... Jeg lurte på om jeg skulle legge igjen noen hint til dem. Det ville være gøy.