Kapittel 370

Hele natten var fylt med surrealistiske og fragmenterte drømmer—ingen av dem dannet en sammenhengende historie. I en av drømmene holdt Miranda en lubben, smilende baby i armene. Bak henne sto en høy, mild mann som forsiktig omfavnet livet hennes og mykt minnet henne på å passe på hvor hun gikk. Men ...

Logg inn og fortsett å lese