KAPITTEL 241

VINTER

Ytterdøra klikket igjen bak gutta, og det var bare oss to igjen i det stille huset.

Zions øyne møtte mine, mørke og glitrende i det svake lyset, og uten forvarsel dro han meg nær, presset leppene sine mot mine.

Kyssene var rotete, trengende, men myke nok til at jeg kunne føle varmen ba...

Logg inn og fortsett å lese