KAPITTEL 242

VINTER

Pappas ansikt ble mørkerødt, årene pulserte på pannen hans. Knokene hans var så stramt knyttet at jeg trodde han kunne knuse sine egne hender.

"Du... du elsker datteren min?" Ropet hans ristet veggene.

"For en haug med tull! Du vet ikke engang hva kjærlighet er, Zion—du ville ikke gjen...

Logg inn og fortsett å lese