KAPITTEL 245

ZION

Jeg stoppet ved sengekanten og så på henne sove. Vinter, endelig i fred, helt utslitt etter dagens kaos.

Brystet hennes hevet og senket seg i langsomme, jevne pust, håret spredt ut over puten som en glorie. Brystet mitt snørte seg sammen ved synet, hver instinkt skrek etter å holde henne,...

Logg inn og fortsett å lese