KAPITTEL 262

ZION

Jeg våknet sakte, fortsatt halvt i søvne, den sløvheten hvor kroppen beveger seg før hjernen gjør. Armen min gled over madrassen på instinkt, nådde etter den varme flekken hvor hun skulle ha vært. Hvor var hun sist jeg lukket øynene?

Varm hud. Myk pust.

Henne.

Hånden min landet på kalde lak...

Logg inn og fortsett å lese