Kapittel 2

Sahils synsvinkel

I det øyeblikket jeg gikk inn i mammas rom, så jeg at hun snakket med Swati, som hadde ryggen mot døren. Jeg løftet Swati opp bakfra for å overraske henne ved å svinge henne rundt i luften, noe jeg ofte gjør.

Akkurat da jeg snudde meg mot døren, så jeg Sagar stå der. Han var sjokkert. Men hvorfor?? Dette var ikke første gangen jeg gjorde dette. Swati skrek, og jeg satte henne tilbake på gulvet.

Hun snudde seg og slo meg hardt, og jeg stivnet på stedet. Å nei!!! Det var ikke søsteren min Swati. Det var en annen jente med nesten samme høyde og kroppsbygning.

Hun så sint og sjokkert ut. Men hun var veldig pen med den røde fargen på kinnene.

"Åh.. åh... Jeg beklager... Jeg trodde... at du var Swati... Søsteren min," sa jeg mens jeg fortsatt holdt meg på kinnet.

"Ja.. ok.. greit... Jeg beklager," sa hun og løp ut av rommet. Jeg var forvirret og fortsatt sjokkert, som om jeg var rotfestet der.

"Hvem var hun?? Jeg trodde det var Swati..." Døren til badet åpnet seg, og Swati kom ut. Hun løp mot meg og kastet seg i armene mine.

"Bhai... Du har kommet tilbake... Jeg har savnet deg."

"Jeg har savnet deg også. Hvem var den jenta?" spurte jeg.

"Hvilken jente?? Åh!! Manu?? Hvor er hun??" Hun så seg rundt for å finne henne.

"Jeg trodde det var deg.. så jeg løftet henne og svingte henne rundt i luften. Jeg visste ikke. Hun hadde ryggen mot meg, og jeg ville overraske deg... men jeg ble sjokkert."

"Hun er vennen min, Manu. Hun hadde noe arbeid her, så jeg insisterte på at hun skulle bli hos meg... Siden hun ikke kjenner noen her..."

"Åh... Ok." sa jeg. Jeg var litt flau.

"Så spent??? ... Broren vår skal gifte seg snart," sa jeg smilende til henne.

"Ja... Sagar Bhai skal gifte seg, så skal du gifte deg..."

"Jeg vil ikke gifte meg," sa jeg i en irritert tone.

Hva var galt med alle??

"Hvorfor?? Hva er problemet med å gifte seg?? Sagar er klar til å gifte seg... Pappaen din og jeg giftet oss... Vi er lykkelige, ikke sant?? Hva er problemet ditt??" mamma spurte i en sint tone.

"Mamma, vær så snill... Er jeg ditt eneste mål nå som Sagar skal gifte seg??"

"Ok, greit... Vi har Roka-seremonien i morgen... Sagar og Samar har tatt seg av de fleste arrangementene... Du gjør resten. Jeg vil at seremonien skal være feilfri... det er det første bryllupet i familien vår... så den første seremonien må være perfekt. Forstått??"

"Ja, frue... Jeg mener mamma," sa Swati.

"Ja, mamma..." sa jeg med et svakt smil. Jeg begynte å bli irritert over dette temaet om ekteskap. Jeg var veldig glad for Sagar, siden han endelig skulle gifte seg med kjærligheten i sitt liv etter mange år med lidelser.

"Hvor er bruden?" Jeg så meg rundt.

"Hun må være på rommet sitt. Foreldrene hennes ville at hun skulle bli hos dem, men hun ble her..."

"Betyr det at du ikke lot henne gå..." Jeg smilte til ham, og han smilte tilbake.

Jeg kjenner ham så godt.

"Bhai, du rødmer..." ertet Swati Sagar. Han rødmet.

"Hold kjeft, ok. Jeg sa til deg at du burde få sjekket øynene dine... Sahil, jeg tror vi burde finne en fyr og få henne gift snart," sa han.

"Ja, gjør det... Finn en fin gutt til henne... Og dere begge, slutt å erte Sagar... Han er mitt beste barn... Fikk en så fin svigerdatter til meg."

Mamma sa.

"Ok... Men jeg er virkelig sulten, jeg hoppet over lunsjen min også. La oss gå og spise noe," sa jeg.

"Hvorfor kan du ikke spise ordentlig? Du er ikke et barn. Du burde vite at du skal spise minst tre ordentlige måltider," skjelte mamma meg ut. Jeg la armen rundt henne og gikk mot Daminis rom.

Sagar kom ut av Daminis rom sammen med Damini og den jenta Manu. Hun virket som hun unngikk å se på meg.

Jeg følte meg også litt ukomfortabel.

Vi skulle til å gå for å spise middag da Samar også kom. Han ga meg en manneklem, og jeg inviterte ham også til middagen.

Samar anbefalte et sted, og maten var fantastisk. Alle så ut til å nyte det, bortsett fra den jenta... Jeg kunne se at hun var ukomfortabel. Hun var veldig enkel, men likevel veldig vakker.

"Hva er galt, likte du ikke maten, Manu? Hvis du vil spise noe annet, kan vi bestille det... Jeg kjenner kokken her... Han er fantastisk... bare si navnet på retten, så ordner han det for deg," sa Samar veldig søtt til henne. Han var så sjarmerende at han kunne bli venn med hvem som helst på få minutter.

"Nei takk, Samar Ji... maten er fantastisk... det er bare at jeg ikke er veldig sulten," sa hun og smilte svakt til ham.

Hvorfor var hun så ukomfortabel? Jeg gjorde ikke noe med vilje.

"Jeg tror du likte maten på den restauranten bedre der vi spiste for to dager siden. Vel, det er vår favoritt, men jeg tenkte at dere alle ville prøve noe annet."

"Slapp av, Samar Ji... Maten var flott både der og her. Ok... Manu, prøv dette... det er fantastisk," sa Swati, og Manu smilte. Hun så vakker ut når hun smilte.

Men hun så ikke på meg en eneste gang. Hvorfor? Jeg sa unnskyld... ikke sant?

Vi spiste alle maten vår og kom tilbake. Mamma trakk seg tilbake til rommet sitt, og vi alle koste oss med en romantisk komediefilm. Sagar fikk Damini til å sitte ved siden av seg. Samar, Swati og jeg ertet Damini og Sagar. Manu smilte hele tiden.

Damini rødmet virkelig mye.

"La oss gå til rommet vårt, bror... Dere har en Roka-seremoni i morgen... La henne hvile..." sa jeg med et smil til Sagar. Jeg måtte si det, for jeg visste at han ville være sammen med Damini.

Han glodde på meg, for han ville ikke at jeg skulle si noe foran alle, spesielt ikke Manu og Swati.

"Ja... Gå du, jeg kommer snart." sa han, men jeg ble stående der. Jeg kjenner ham godt, han ville ikke forlate henne.

Jeg dro Damini ut av armene hans, sa god natt til henne, og hun smilte sjenert. Så dro jeg ham opp fra sofaen og ut av rommet deres.

"Hei... Slipp meg... Jeg kommer etter å ha sagt god natt," sa Sagar irritert, Swati fniste, og Samar prøvde å ikke le.

"Nei... tilbring litt tid med broren din også. Kom, Samar..." Jeg dro ham til rommet mitt.

Han var irritert, men jeg brydde meg aldri.

"Hva skal jeg gjøre? Mamma sa at dere begge har gjort alt... Jeg må bare gjøre resten av tingene," spurte jeg den sure tvillingbroren min.

"Seremonien er hjemme hos meg, så du trenger ikke gjøre mye. Jeg har ordnet det meste... Tanten ga oss en liste over ting å gjøre... Jeg har krysset av for ting som er tatt hånd om... resten må du gjøre... Jeg må se til ordningene hjemme hos meg," sa Samar.

"Ok, ikke noe problem. Jeg må hente søtsaker og frukt fra markedet om morgenen. Pluss hente sarier fra butikken. Hei, hvorfor tok dere dem ikke med dere... Det vil se så rart ut å gå inn i en butikk og hente sarier."

"De måtte fullføre og pakke dem pent," sa Samar.

"Jeg vil ikke gå dit... Sagar, du går..."

"Nei, mamma har allerede bedt meg gjøre noen andre ting. Jeg må ta mamma til tempelet før seremonien. Jeg er opptatt, ta med Swati."

"Ok... Greit, jeg går med henne."

Etter det sa Samar god natt, og han gikk av sted med Damini, siden hun skulle bo der med foreldrene sine. Vi sov også, for vi måtte stå opp tidlig.