25: Hun er vår.

Khans perspektiv

Jeg sto på klippen over leiren, med armene krysset over brystet og øynene som skannet omkretsen. Fjellene var så stille at jeg kunne høre den minste bevegelse i vinden. Jeg stolte ikke på stillhet i det hele tatt, det betydde at noe kunne snike seg innpå oss når som helst.

Vår...

Logg inn og fortsett å lese