125: Et ekte mareritt.

Zions synsvinkel

Kongens kontor føltes altfor kvelende. Stillheten presset seg inn fra veggene og la seg over meg som våt ull. Likevel satt jeg der, urørlig som en stein, og ventet på at Kongen skulle si hva i all verden han hadde kalt meg inn for.

De ekstra mennene hadde forlatt slottet for l...

Logg inn og fortsett å lese