133: Den rosa jævelen.

Bastians POV

Da jeg åpnet øynene igjen, lå jeg på kald, hard stein. Det tok meg knapt tre sekunder å skjønne at de hadde kastet meg i en celle. Stanken alene var nok. Hele kroppen verket, og hodet hamret så voldsomt at det kjentes som om noen presset nåler inn i hodeskallen min.

Munnkurven var...

Logg inn og fortsett å lese