Kapittel 338 Du er endelig tilbake

Ved Raineys gravstein gråt Nicolette så hardt at hun knapt kunne stå. "Rainey, du forlot oss. Hvordan skal vi klare oss videre?"

Nicolette slo seg på brystet og trampet med føttene, fullstendig overveldet av sorg, som om hun ønsket å følge etter Rainey.

Olivia satte seg på huk og klappet forsiktig...

Logg inn og fortsett å lese