Kapittel 109 Typisk søndag morgen...?

"Vicky, vi må..." Kate's stemme dør sakte ut, "snakke...?"

Abrahams kropp strammer seg over meg, grepet hans løsner litt. Han skynder seg å putte kuken tilbake i badebuksa.

Jeg slipper ut et frustrert stønn, overveldet av en blanding av følelser. Overraskelse og forlegenhet sluker meg, ansiktet mitt...