Kapittel 32 «Jeg skylder deg en.»

Skuldrene mine føles så anspente. Heldigvis vil latten fra favorittkafeen min i Oslo gi litt trøst. Den hyggelige atmosfæren omfavner meg, og lukten av kaffe og bakverk får meg til å slappe litt mer av. Det finnes virkelig ikke noe bedre sted i denne byen.

Når Tyler, eieren av kafeen, setter den var...