Kapittel 49 Ingen strenger knyttet

Jeg åpner øynene, fortsatt litt søvnig.

Solen strømmer inn på rommet mitt gjennom sprekkene i gardinene, og fuglene synger utenfor. Jeg husker ikke at jeg sovnet, og kanskje er det derfor jeg fortsatt føler meg så utmattet, med kroppen hoven...

Plutselig strømmer alle minnene fra i går kveld tilbak...