Kapittel 243

I den stille stua kjentes klirringen av kniv og gaffel uvanlig lun. Etter middagen i stearinlys var ingen av dem i humør til å rydde av bordet.

Sebastian satte seg ved pianoet og spilte et stykke. Så gikk han bort til Lisbeth og rakte fram hånden. «Kan jeg få æren av denne dansen?»

Så høytidelig.

...

Logg inn og fortsett å lese